PELSSTELL

 

Pelsstellet kan se uoverkommelig ut når en Bearis er børstet og står klar til å gå i utstillingsringen. Man får tanker om alt arbeidet som ligger bak. Men som jeg sier: Det er det jevne pelsstellet som avgjør hvor mye arbeid du skal ha. Jeg har erfart at den grunnleggende treningen du gir valpen, er gull verdt når hunden er voksen. Venner man valpen tidlig til å ligge på bordet og bli stelt, er pelsstellet for kos å regne når hunden er voksen og har fått ”fotsid” pels.

Valpetiden:

Nå ”børster” jeg valpen hver dag, men bare noen få minutter. Koser og steller pelsen og klørne. Når valpen skjønner at dette faktisk er godt, er det en fryd å stelle den. Her i huset bades valpene hver uke. Dette ser jeg også på som trening. De skal vennes til dusjen og de skal stå og ligge rolig mens jeg arbeider med pelsen. Det er ikke alltid behovet er så stort for pelsens del, men for treningen anser jeg dette som utrolig viktig.

Junior/unghundtiden:

Nå slipper hunden mye ull, og for å unngå mengder med tovet ull, velger jeg å børste hver uke. Den unge beardisen klør når ulla samler seg, og den liker å få fjernet ulla. Nå bader jeg hunden ved behov. Hver andre-tredje uke er vanlig med bading her i huset. Men børster gjør vi hver uke.

Voksen beardis:

Når hunden er ferdig med ungdomstiden avtar også behovet for hyppig børsting. De voksne hundene her i huset børster jeg hver andre/tredje uke. Skal vi på utstilling, tilpasser jeg pelsstellet så jeg har rene og pene hunder når de skal bedømmes.

 

Hvilket utstyr trenger vi til en beardis?

Først og fremst en sprutflaske med vann. Vi børster ikke tørr pels. Da kan det fort ende med at pelsen blir slitt. Mange kjøper all verdens utstyr for pelsstell. Dette er vel og bra, men jeg har etter hvert sett at følgende utstyr holder:

 

Sprutflaske for vann.

Gjerne en sprutflaske med balsam.

Mason Pearson-børste.

God og myk stålbørste.

Puddelkam med grove tinner.

Kam med fine tinner.

Karde.

Av og til kan det være praktisk med en føhner:

 

 

Når hundene skal på utstilling bruker jeg sokker til og fra. Disse har jeg kjøpt hos Kennel La-Faja. Utrolig praktiske. For å fjerne siste rest av vann på føtter og skjegg, bruker jeg potetmel. Dette er det eneste NKK godtar, og det virker godt.

 

Når ulla floker seg i pelsen, må man plukke ulla fra pelsen med fingrene før man børster eller grer den. Da løsner det uten for mye styr. Og man sikrer at hunden ikke opplever børstingen som ubehagelig. Holder man et fast grep med fingrene inne ved huden, går dette smertefritt. Hunden skal jo for ettertiden være positiv til pelsstellet…

 

 

Det er viktig å jobbe systematisk når man børster hunden. Jeg pleier å begynne med bakbeina og arbeider meg oppover mot halen. Når jeg har børstet ferdig hoftepartiet, starter jeg fra buken og arbeider meg lagvis gjennom hele siden før jeg tar frambeina. Deretter børster jeg bryst, hals og hode før jeg snur hunden og tar den andre siden. Når hunden er gjennombørstet glatter jeg over hele hunden når den står på bordet. Da er hvilken som helst beardis klar for kos og kanskje nye utfordringer i form av utstilling eller gjørmebad….

Jeg pleier å si at det ikke finnes noe bedre enn en nybørstet og badet beardis…. Håper dette kan gi noen tips til andre også.

 

Her ser vi Morris INT NORD UCH ferdig stelt for utstilling… VAKKER; JA!!